torsdag 3. desember 2020

Materiell til nedlasting

 Rana kommune har nå opprettet en egen side for KØB-Modellen. 

Du finner informasjon, KØB-filmen og materiell på 

KØB


fredag 28. februar 2020


Økonomisk snuoperasjon i Rana. 


Ordføreren i Rana; Slik snudde vi økonomien i Rana etter Terra-saken. 

Ordføreren i Rana, Geir Waage foreleste på Kommunalbankens årskonferanse i januar 2020. 



OBS-krever innlogging. 

onsdag 13. november 2019

Debattinnlegg - Kommunal rapport

Trenger vi en bærekraftgodkjenning av kommunene.


Hadde det vært en idè om vi i kommunene hadde en godkjenning à la svanemerket?




Les mer her: https://kommunal-rapport.no/meninger/debatt/2019/10/trenger-vi-en-baerekraftsgodkjenning-av-kommunene

Prosjektleder Magne A. Damsgård etterlyser en standardisering.

onsdag 9. oktober 2019


Debattinnlegg i Kommunal Rapport.

Debattinnlegget stiller spørsmål om politikerne blir overlastet med informasjon og om vi bør redusere mengden informasjon får å få frem budskapet.

Innlegget finner du ved i klikke på linken nedenfor.


https://kommunal-rapport.no/meninger/debatt/2018/10/okonomisk-planlegging-bor-forenkles


Debattinnlegg i Kommunal Rapport som tar opp spørsmålet om langsiktig økonomisk planlegging.

Innlegget finner du ved å klikke på linken nedenfor.

https://kommunal-rapport.no/meninger/debatt/2019/04/hva-med-kommende-generasjoner

lørdag 24. mars 2018

Kommuneplan og økonomiplan

Handelshøyskolen i Bodø, Nord universitetet har i sin undersøkelse spurt kommunene om kommuneplan og økonomiplanen er integrerte dokumenter.



Utgangspunktet for spørsmålet var at kommunene må bedrive begge typer planlegging, men at kommuneplanen er den mest langsiktige av de to plandokumentene (typisk 10 års tidshorisont), mens økonomiplanen har 4 års tidshorisont. Det blir imidlertid mangelfullt å planlegge utviklingen av kommunen 10 år frem i tid uten å innta et økonomisk perspektiv på realismen av planene og muligens også en risiko/sensitivitetsanalyse. Dersom de to dokumentene utarbeides uavhengig av hverandre er det grunn til å tro at kommunene i større grad risikerer å ikke få gjennomført planene sine eller at de ikke har økonomi til å bære gjennomførte investeringer og endringer.
 
Er kommuneplanen og økonomiplanen integrerte planleggingsdokumenter?
Kilde: Handelshøyskolen i Bodø

fredag 23. mars 2018

Samarbeider administrasjonen og politikerne?

I sin undersøkelse har handelshøyskolen i Bodø spurt kommunene om administrasjonen og politikerne samarbeider godt.


Et godt samarbeid mellom kommunens administrasjon og politikere er en forutsetning for at politikerne skal få informasjonsgrunnlaget de trenger, som en del av det å bli bevisstgjort og ansvarliggjort for økonomiske konsekvenser av politiske vedtak. Et stort flertall oppgir å ha et godt samarbeid mellom administrasjon og politikere (akkumulert 76,2 % har svart 5–7).

Hvor godt samarbeider kommunens administrasjon og politikere i økonomiske spørsmål?

Kilde: Handelshøyskolen i Bodø

torsdag 22. mars 2018

Arrangerer kommunene budsjettsiminarer?

De fleste kommuner avholder årlige politiske budsjettseminarer.

I sin delrapport nr. 1 2018 skriver Handelshøyskolen i Bodø at ved å arrangere budsjettseminarer for politikerne vil de bli bedre kjent med budsjettprosessen. Dette kan gi dem en dypere forståelse for vurderingene som ligger til grunn for budsjettet og ved å inkludere dem direkte i prosessen så blir de med på å utforme prosessen og budsjettvurderingene. Dette medvirker derfor til både politisk bevisstgjøring og ansvarliggjøring. Det er mange kommuner som gjør nettopp dette. Noen er antagelig mer systematiske enn andre og det antas at de som systematisk gjør dette hvert år har svart 7 på spørsmålet, hvilket gjelder  38,9 % (dvs. 98 kommuner). Det antas videre at en del andre kommuner også hyppig gjennomfører politiske budsjettseminarer, for eksempel annet hvert år, eller i form av en annen relativt hyppig frekvens. Dette tydeliggjøres ved at 28,8 % eller 73 kommuner svarte 5 eller 6. Det er faktisk kun 7,5 % eller 19 kommuner som svarte 1 på spørsmålet, som antagelig innebærer at de aldri gjør dette.

Avholdes det årlige politiske budsjettseminarer i kommunen?


Kilde: Handelshøyskolen i Bodø

onsdag 21. mars 2018

Hva inngår i handlingsreglene?

I sin undersøkelse til kommunene har Nord universitet ved Handelshøyskolen i Bodø spurt kommunene hva som inngår i handlingsreglene.

Handlingsregler for økonomisk bærekraft setter en ramme for disponeringen av økonomiske midler. De skal bidra til at dagens disposisjoner også vil være økonomisk bærekraftig på lengre sikt. Intensjonen tilsvarer det som er gjeldende i staten med handlingsregelen for bruk av oljepenger. Handlingsregler vil ofte være formulert som en prosentvis størrelse, f.eks. netto driftsresultat i prosent av totale driftsinntekter. Mange av spørsmålene i spørreskjemaundersøkelsen omhandlet handlingsregler. 63,5% av kommunene oppgir å ha handlingsregler som setter krav eller begrensninger til økonomistyringen eller budsjettarbeidet. Det desidert mest vanlige er å ha handlingsregler på kommunenivå (kommunen som helhet). Hele 95% av kommunene (N = 160) med handlingsregler oppgir å ha dette.

Kilde: Nord Universitet

Som vi ser av tabellen overfor er det NDR (netto driftsresultat), disposisjonsfond og netto lånegjeld som er mest brukt til handlingsregler i kommunene.


Kommunene ble også spurt om hvilken tidshorisont handlingsreglene relaterte seg til. Noen har en veldig kort tidshorisont og fokuserer på budsjettåret (19,4%, dvs. 31 kommuner). Det dominerende er å rette handlingsreglene mot økonomiplanperioden (68,1%, dvs. 109 kommuner). Kun 12,5% (dvs. 20 kommuner) oppgav en lengre tidshorisont, hvorav 5 – 10 års tidshorisont klart dominerte (15 kommuner), dernest mer enn 40 års tidshorisont (3 kommuner). Her var det noe overraskende at det var mer vanlig med 40+ års tidshorisont framfor 10 – 20 år og 20 – 30 år.

tirsdag 20. mars 2018

Er handlingsregler viktige?

I sin undersøkelse har Handelshøyskolen i Bodø, Nord universitetet spurt kommunene om handlingsregler er viktige i forhold til økonomien i kommunen.


Handlingsregler er et sentralt økonomistyringsverktøy innen KØB. På spørsmålet om handlingsregler er viktig i  forhold til økonomien i kommunesektoren sa kommunene seg klart enig i dette (akkumulert 84,4 % har svart 5–7).
 

Er handlingsregler viktig i  forhold til økonomien i kommunesektoren?


Kilde: Handelshøyskolen i Bodø.
 
Handlingsregler for økonomisk bærekraft setter en ramme for disponeringen av økonomiske midler. De skal bidra til at dagens disposisjoner også vil være økonomisk bærekraftig på lengre sikt. Intensjonen tilsvarer det som er gjeldende i staten med handlingsregelen for bruk av oljepenger. Handlingsregler vil ofte være formulert som en prosentvis størrelse, f.eks. netto driftsresultat i prosent av totale driftsinntekter. Mange av spørsmålene i spørreskjemaundersøkelsen omhandlet handlingsregler. 63,5% av kommunene oppgir å ha handlingsregler som setter krav eller begrensninger til økonomistyringen eller budsjettarbeidet. Det desidert mest vanlige er å ha handlingsregler på kommunenivå (kommunen som helhet). Hele 95% av kommunene (N = 160) med handlingsregler oppgir å ha dette.

mandag 19. mars 2018

Kommunene synes selv de driver forsvarlig ( de fleste).


Er kommunene for optimistiske synes de selv?

 
Kommunene må driftes på en økonomisk forsvarlig måte om de skal agere i samsvar med KØB. I den sammenheng blir budsjetteringen viktig. Kravet i budsjettbestemmelsene i kommunesektoren slår fast at budsjetteringen skal være realistisk, hvilket betyr at kommunene skal legge sine beste estimater til grunn i budsjetteringen og verken være for konservativ eller optimistisk. I KØB sammenheng blir det spesielt problematisk om kommunene er for optimistiske i sin budsjettering, siden det raskt vil innebære at de havner i økonomiske problemer ved at inntektene blir lavere enn forventet eller at utgiftene blir høyere enn forventet. Kommunene vurder likevel seg selv, samlet sett, til å være for optimistiske i budsjetteringen. Riktignok har nesten halvparten (48,8 %) svart 4, som om de budsjetterer realistisk, men resten av svarene fordeler seg med en hovedvekt i retning av overdreven optimisme (akkumulert 33,7 % har svart 5–7, mens kun 17,5 % har akkumulert svart 1–3).

Hvor godt ivaretas langsiktig kommunal økonomisk bærekraft, alt i alt, i din kommune?

Kilde: Handelshøyskolen i Bodø

Hvem er opptatt av kommunal økonomisk bærerkaft?

Rådmannen og øverste ledergruppe er mer opptatt av langsiktig kommunal økonomisk bærekraft enn politikerne.

Nord universitetet ved Handelshøyskolen i Bodø har spurt kommunene om hvem som er opptatt av langsiktig kommunal økonomisk bærekraft. Det viser seg at administrasjonen er mer opptatt av dette en ordføreren, mens ordføreren er mer opptatt av dette enn kommunestyret. Svarene viser at de fleste er opptatt av langsiktig økonomisk bærekraft.

Er kommunestyret opptatt av langsiktig økonomisk planlegging?




På spørsmål om avdelingslederne i kommunen har et helhetlig perspektiv på økonomisk planlegging er svarene mer spredt.




søndag 18. mars 2018

Hva er mest virkningsfullt for Kommunal økonomisk bærekraft?

Nord Universitetet har nå presentert deler av sin undersøkelse. En sterk rådmann er mest virkningsfull for å bedre praktisering av langsiktig kommunal økonomisk bærekraft.

Nord Universitet har i samarbeid med Rana kommune forsket på kommunal økonomisk bære kraft. I sin rapport nr.1 2018 har Nord Universitetet ved prodekan Levi Gårseth-Nesbakk presentert noen av de funn som er gjort.

252 kommuner har svart på undersøkelsen noe som tilsvarer nesten 60 prosent. Undersøkelsen ble gjort i slutten av 2017 og starten av 2018.

Et sentralt spørsmål i undersøkelsen var hva kommunene selv anser som mest virkningsfullt for å bedre praktisering av KØB i egen kommune. Lederrollen til rådmannen har veldig stor betydning, uttrykt ved at kommunen har en sterk rådmann (administrasjonssjef) som tydelig understreker viktigheten av langsiktig kommunal økonomisk bærekraft. Dernest kommer viktigheten av beslutningsprosesser som involverer kommunens politikere i budsjettprosessen. Overraskende nok har kommunene minst tro på nye nasjonale regler som krever at kommunene praktiserer og rapporterer om langsiktig kommunal økonomisk bærekraft.

Kilde: Handelshøyskolen i Bodø.

fredag 25. august 2017

Kommunen sitter selv i førersetet.


En gruppe studenter ved NTNU har våren 2017 levert sin masteroppgave i Kommunal økonomisk bærekraft. Studentene har intervjulet kommuner som har vært 3 ganger på ROBEK.

 


 Hovedfunn fra empirien og resultatene fra analysen tyder på at det er flere likheter ved

økonomistyringen til kommuner som har vært på ROBEK-listen gjentatte ganger. Studiens

sentrale funn er at det i hovedsak er kommunens egen økonomistyring som er hovedårsaken til

deres økonomiske utfordringer, og at dette i stor grad skyldes manglende realisme i budsjettene, samt marginal drift og fravær av disposisjonsfond. Samtidig tyder empirien på at det er vesentlig med en felles forståelse i hele organisasjonen og et godt samarbeid mellom

kommunestyret og administrasjonen dersom kommunen skal oppnå økonomisk bærekraft.


Studentene har intervjuet økonomisjef og/eller ordfører i Fauske, Flora, Holdalen, Kristiansund, Leksvik, Selje, Vågsøy og Ålesund kommune.

 Den dårlige økonomistyringen kommer til uttrykk f.eks.  ved;

«Jeg vil si at det rett og slett var dårlig økonomistyring som var hovedårsaken til at man havnet på
ROBEK den siste gangen, men også sannsynligvis de to før.»

«Det har vært en tendens tidligere til at man runder litt opp på inntektssiden, også har man kanskje skjøvet noen kostnader under teppet, og så havner man i balanse.»

Samarbeidet i kommunen kan også være problematisk. Noe som kommer til yttrykk ved;

«Jeg mener at går det dårlig, så er det et ledelsesproblem mer enn noe annet. Har du en
sterk leder som klarer å mane til budsjettdisiplin, er mye gjort. Det har vært veldig mye
utskifting i toppledelsen i kommunen. Jeg tror at det at vi kom oss ut av ROBEK skyltes
nok i stor grad at vi fikk inn en ny rådmann.»
Rådmannen sendte budsjett med forslag til kutt opp til politikerne. Dette budsjettet ble
deretter sendt i retur hvor de hadde lagt tilbake disse kuttene, men det var inkludert en
post om uspesifiserte kutt som administrasjonen måtte sørge for å finne dekning for (…)
Dette er jo uhåndterlig, og man havner bakpå fra dag én (…) Dette gjør det veldig
vanskelig for rådmannen å komme i balanse, fordi man får beskjed om å gjøre nøyaktig
det samme som i fjor, bare at i år skal dette koste 10 millioner mindre.
Studentene har fått økonomisk hjelp til reiser i forbindelse med intervjuene av KØB-prosjektet og inngår som en del av forskningen om Kommunal Økonomisk Bærekraft.
 Studentene som har levert masteroppgaven er Fredrik Røstvold og Jannicke Sagøy.

mandag 29. mai 2017

Forenklingens kunst – hva skjer når detaljene blir borte?


Økonomer har noen ganger en lei tendens til å gjøre ting komplisert. En ønsker å ta hensyn til flest mulige forhold og korrigere for både det ene og det andre. Det store spørsmålet er imidlertid om informasjonen forsvinner i detaljene og at budskapet dermed forsvinner?

Noen ønsker mye informasjon og kan mye om kommune-økonomi, mens andre drukner i informasjon uten at de dermed blir klokere og mer opplyst.


Formidling.

Kommunal Økonomisk Bærekraft (KØB) forsøker å illustrere på en enkel måte hvordan dagens økonomiske situasjon påvirker framtiden.

Utgangspunktet er at alle ønsker å gi kommende generasjoner de samme gode forutsetninger til å skape sitt samfunn som det vi har i dag. Ingen ønsker å skape problemer for de som kommer etter. For å sørge for bærekraftig økonomi er det behov for å forenkle slik at alle skjønner hvor mye kommunen kan bruke på drift og investeringer uten å skape problemer for framtiden. Med alle menes både administrasjon, fagforeninger, politikere og befolkning.

Hvordan kan informasjonen gis?


Når en skal informere slik at ingen misforstår er det behov for å forenkle. Det må være mulig for alle å forstå hva som formidles og da kan ikke alle detaljer være med. Når alle detaljer skal være med blir ting komplisert og noen/mange faller av lasset og forstår ikke lengre hva som formidles. Dersom må mange detaljer fjernes og spørsmålet blir om informasjonen er tilstrekkelig til å gjøre gode avveininger og beslutninger. Ville beslutningene blitt annerledes dersom informasjonen var mer detaljert? Svaret er ofte NEI.

Informasjon om hvor mye en kommune kan/bør bruke på drift og investeringer bør være enkel og forståelig for alle. Det er derfor detaljene fjernes til fordel for forenkling. Noen forstår ord, mens andre forstår diagrammer eller tabeller bedre.
Økonomiske opplysninger bør formidles på flere måter. Samme informasjon kan formidles både med ord, diagrammer og tabeller slik at de informasjonen er tilpasset de ulike lesere. Det som er viktig er at budskapet kommer godt frem og da må detaljene fjernes til fordel for det overordnede budskapet. Det er ikke noe i veien for at detaljene formidles til de som er interessert i disse og som har kunnskaper til å nyttiggjøre seg disse. Men – formidlingen på de overordnede forhold bør prioriteres. Informasjon som er vanskelig å misforstå blir skjelden omstridt.

fredag 26. mai 2017

"Å range buksa"


 

Mennesket har behov for det kjente og trygge. En metafor på dette er at vi ofte har et ønske om å holde oss til den sti som vi har valgt. Psykologene kaller det ofte stiavhengighet.

Et eksempel på dette ble jeg gjort oppmerksom på under et kurs i førstehjelp tidlig på -80 tallet. Kurset tok for seg søk av savnede i skog og fjell. Kursholderen redegjorde for hva som hendte når noen gikk seg bort. Han kunne fortelle at over 95 % av de som går seg bort går til venstre. Grunnen til dette er visstnok at de fleste av oss har en dragning til venstre. Blant annet så danser vi til venstre.

Historien som kursholderen fortalte var om et sagn fra Østerdalen om Huldra. Huldra kunne få «tak» på folk og på den måten villede dem inn i skogen slik at de aldre kom tilbake. Det eneste som nyttet når Huldra fikk «tak» på deg var å kle av deg buksa og kle den på deg med ranga ut. Da ville Huldra slippe «taket» og du ville finne veien hjem.

Den psykologiske forklaringen på hvorfor dette virket - var at når man gjorde noe så inn i granskauen dumt som å kle av seg og range buksa - så nullstilte man hjernen. De forstillinger man hadde forsvant og man gjorde nye vurderinger. Vi kan kalle det «Å RANGE BUKSA»

Kanskje er det slik på andre områder også. Man gjør slik man alltid har gjort og oppnår derfor det samme som man alltid har gjort. For å få til endringer må man kanskje vurdere sitt verdensbilde på nytt. Etablerte sannheter må vike for nye tanker. Det kan være krevende og en det vil være vanlig å møte motstand fra andre, samtidig som man kan bli i tvil selv. Å endre sine egne modeller og tanker for hvordan ting er, krever mot.


tirsdag 23. mai 2017

3 størrelser som betyr noe for fremtiden.


For å minimere risikoen for økonomiske problemer framover er det spesielt 3 forhold som er viktige.

1.       Hvor stor er gjelden i forhold til årets driftsinntekter?

2.       Hvor stort er disposisjonsfondet?

3.       Hvordan er driftsresultatet?

Gjeldsgrad.


Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter

Kommunens gjeldsbelastning
Det vil si en oversikt over de forpliktelser kommunen har (som vil bety framtidige rente – og avdragsutgifter og som derved påvirker kommunens framtidige handlefrihet). Som gjeld i denne sammenheng regnes ikke garantier eller andre urealiserte forpliktelser som kommunen har.

I KØB-sammenheng begrenser vi gjelden til netto lånegjeld. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld (utenom pensjonsforpliktelser) som er begrenset til de kommunale oppgaver utenom selvkostområdet (vann, kloakk, renovasjon, feiing o.l.) og formidlings lån (blant annet lån til boligformål som er formidlet til innbyggere).

Kommunes driftsinntekter

Gjelden må sammenlignes med noe og da er det vanlig å sammenligne med brutto driftsinntekter. Brutto driftsinntekter er inntektene som kan benyttes til drift. En må da se bort fra selvkostområdet (vann, kloakk, renovasjon, feiing o.l.).

Netto lånegjeld / brutto driftsinntekter = gjeldsgrad.

Dersom gjeldsgraden er høy – mer enn 75% vil kommuneøkonomien være utsatt for svingninger i rentenivået (skulle renten stige vesentlig vil det være nødvendig å vurdere om gjeldsgraden bør settes lavere enn 75%).

Mer om dette på: SSB

Disposisjonsfond.


Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- eller investeringsregnskapet. Fondet gir kommunen en sikkerhet i forhold til uforutsette økonomiske utfordringer. For eksempel ved en brann i et kommunalt bygg. Dersom disposisjonsfondet er lavt (under 8 % av brutto driftsinntekter) er kommuneøkonomien risikoeksponert og handlingsrommet dårlig.

Netto driftsresultat.


Netto driftsresultat (NDR) er kommunens økonomiske handlefrihet og det overskuddet som er disponibelt til investeringer og avsetninger. Dersom NDR er lavt (under 2 % av brutto driftsinntekter) vil det være krevende å betjene gjeld og gjennomføre investeringer (alle inntektene benyttes til driften).

lørdag 20. mai 2017

KØB-Indeks - hele landet

KØB utvikling siden 2004.

 

I forbindelse med utvikling av KØB Indeksen har vi foretatt en beregning av samlet KØB Indeks for hele landet unntatt Oslo. Det er spesielt økningen i gjeld som er bekymrende.  


Indeksen viser en nedadgående trend som stiger i 2015 og 2016 grunnet økning i netto driftsresultat. Det er spesielt økende gjeld i kommunene som ser ut for å stige betydelig. Økningen i gjeld har en jevn stigning i hele perioden og ser fortsatt ut for å stige.

Tabellen viser:


Som vi ser av tabellen har gjeldsgraden ( nettogjeld i prosent av brutto inntekter ) steget i hele perioden. Økning i NDR motvirker effekten av den økte gjelden, spesielt fra 2014 og til 2015 og 2016.




Når vi vet at gjelden har økt fra 53,8 prosent i 2004 til 73,5 prosent i 2016 er den økonomiske risikoen ved renteøkninger blitt vesentlig større.

Mens kommunene samlet utenom Oslo i 2004 hadde en rentepåvirkning i forhold til bruttoinntektene  på 53,8 prosent er denne steget til 73,5 prosent i 2016. Dette betyr at ved økning av renten med et prosentpoeng så vil kommunene bli påvirket i mye større grad. Forholdsmessig er rentepåvirkningen steget med 36,6 prosent ( fra 53,8% til 73,5% ) fra 2004 til 2016.

 

Kommunene i Norge har blitt betydelig mer utsatt for renteøkninger.

Et eksempel hvor kommunen ønsker å løse renteøkningen med reduksjon i årsverk.
En kommune har gjeldsgrad på 73,5 prosent.
Kommunen har 65 prosent av sine driftsutgifter er til personalkostnader (lønn og sosiale kostnader).
Kommunen har 1000 årsverk.
Renten øker med 1 prosentpoeng.
Kommune ønsker å møte renteøkningen med å redusere personalkostnadene.
Alle andre økonomiske forhold skal ikke påvirkes.

Kommunen må i dette tilfellet redusere med 1,13 prosent - eller 11,3 årsverk av de 1000 årsverkene.
Dersom renten stiger med 3 prosentpoeng vil det være behov for å redusere med 34 årsverk.

I 2004 ville tilsvarende renteøkning ført til en reduksjon på 0,82 prosent - eller 8,2 årsverk ved ett prosentpoeng renteøkning og tett på 25 årsverk ved 3 prosentpoeng renteøkning.





fredag 19. mai 2017

Beslutninger - beslutninger - beslutninger



Adferdsøkonomi.

Utdanning innen økonomi og ledelse har endret seg betydelig de siste årene. Mens modeller og teori tidligere tok utgangspunkt i profittmaksimering forskes det i dag på adferds økonomi. Det ser ut for at profittmaksimering ikke gjelder i alle sammenhenger. Forhold som etikk og verdier spiller inn. Folk kan godta å få mindre eller betale mer dersom det er etiske grunner for det. Kravet er at det reduserte tilbudet/økte prisen må forklares og underbygges med etikk og/eller verdier og at det må oppleves som rettferdig.


«å se problemer og gjøre noe med dem»
Professor Jared Diamond har i sin bok «Collapse – How Societies Choose to Fail or Survive» beskrevet hvordan hele samfunn og mindre grupper kan gå til grunne.
Hans påstand er at hele samfunn og mindre grupper kan ta katastrofalt dårlige beslutninger. Beslutningene kan virke direkte ødeleggende og medføre katastrofale utfall.
Hvorfor gjør noen samfunn og grupper katastrofale valg?
a) Man forutser ikke problemet.
b) Man oppdager ikke problemet når det oppstår.
c)  Irrasjonell oppførsel.
d) Katastrofalt dårlige verdier.
e) Andre irrasjonelle feil.
f)  Mislykkede løsninger.
g) Tegn til håp. 
 
Ifølge Diamond kan man hindre katastrofene ved:
 I.     Å foreta modig, vellykket og langsiktig planlegging.
II.     Å ha mot til å ta smertefulle beslutninger om verdier (revurdere kjerneverdiene).
 
Med andre ord å langtidsplanlegge og være villig til å endre på etablerte sannheter. Vi trenger ikke nye teknologier for å løse våre problemer; men nye teknologier kan bidra. I hovedsak trenger vi «bare» politisk vilje til å søke løsninger som allerede er tilgjengelig.
 
Professor i ved UCLA Jored Mason Diamond – i boken «kollaps».



lørdag 15. april 2017

Samfunnsbygger rollen.


Det hevdes ofte at den viktigste oppgaven til politikerne er å bygge samfunnet. Hva som ligger i «å bygge samfunnet» er nok flere meninger om. Alle vil nok være enige om at det handler om å skape endringer som gjør det bedre for innbyggerne i nåtid og/eller i fremtid.  


De fleste samfunnsbygger tiltak har en kostnadsside og da trenger kommunen økonomiske forutsetninger. Uten økonomiske forutsetninger vil regningen overføres til neste generasjon. I verste fall vil kommunen havne på Robek-listen. På Robek-listen vil politikerne få svært begrenset mulighet til å ivareta samfunnsbygger rollen. Spørsmålet blir ofte «hvor mye kan vi låne uten å ødelegge for fremtiden»? Det er her kommunal økonomisk bærekraft (KØB) kommer inn.

KØB-modellen gir viktige bidrag til samfunnsbyggingen når det gjelder investeringer i og med at den gir rammer for hvor stor gjeld en kommune kan ha. Eller sagt på en annen måte – når har kommunen forutsetninger for å investere og i så fall hvor mye.

Som samfunnsbygger må kommunestyret vurdere hvor viktig en investering er. I en slik vurdering kan ikke alle investeringer være «kjempeviktig». Dersom investeringen er avgjørende for eksistensen kan det være nødvendig for kommunestyret å gå ut over KØB-modellens anbefalinger. Imidlertid vil særinteresser ofte hevde at deres tiltak er helt avgjørende. Dersom kommunestyret skal følge alle særinteresser vil kommuneøkonomien raskt komme ut av kontroll og dermed betingelsen for samfunnsbyggingen. Kommunestyret er nødt til å prioritere hva som er viktigst. KØB-modellen hjelper kommunestyret å løfte blikket og tenke langsiktig. Å tenke langsiktig er helt avgjørende når kommunestyret skal innta samfunnsbygger rollen. Kanskje kan langsiktig planlegging demme opp for raske kortsiktige løsninger som ofte fremmes av særinteresser.

Det er når politikken arbeider med de langsiktige planer at samfunnsbygger rollen ivaretas. KØB-modellen bidrar til å tenke langsiktig når det gjelder økonomien. Så er det opp til politikerne å tenke langsiktig når det gjelder samfunnsbyggingen.

Materiell til nedlasting

 Rana kommune har nå opprettet en egen side for KØB-Modellen.  Du finner informasjon, KØB-filmen og materiell på  KØB