torsdag 22. mars 2018

Arrangerer kommunene budsjettsiminarer?

De fleste kommuner avholder årlige politiske budsjettseminarer.

I sin delrapport nr. 1 2018 skriver Handelshøyskolen i Bodø at ved å arrangere budsjettseminarer for politikerne vil de bli bedre kjent med budsjettprosessen. Dette kan gi dem en dypere forståelse for vurderingene som ligger til grunn for budsjettet og ved å inkludere dem direkte i prosessen så blir de med på å utforme prosessen og budsjettvurderingene. Dette medvirker derfor til både politisk bevisstgjøring og ansvarliggjøring. Det er mange kommuner som gjør nettopp dette. Noen er antagelig mer systematiske enn andre og det antas at de som systematisk gjør dette hvert år har svart 7 på spørsmålet, hvilket gjelder  38,9 % (dvs. 98 kommuner). Det antas videre at en del andre kommuner også hyppig gjennomfører politiske budsjettseminarer, for eksempel annet hvert år, eller i form av en annen relativt hyppig frekvens. Dette tydeliggjøres ved at 28,8 % eller 73 kommuner svarte 5 eller 6. Det er faktisk kun 7,5 % eller 19 kommuner som svarte 1 på spørsmålet, som antagelig innebærer at de aldri gjør dette.

Avholdes det årlige politiske budsjettseminarer i kommunen?


Kilde: Handelshøyskolen i Bodø

onsdag 21. mars 2018

Hva inngår i handlingsreglene?

I sin undersøkelse til kommunene har Nord universitet ved Handelshøyskolen i Bodø spurt kommunene hva som inngår i handlingsreglene.

Handlingsregler for økonomisk bærekraft setter en ramme for disponeringen av økonomiske midler. De skal bidra til at dagens disposisjoner også vil være økonomisk bærekraftig på lengre sikt. Intensjonen tilsvarer det som er gjeldende i staten med handlingsregelen for bruk av oljepenger. Handlingsregler vil ofte være formulert som en prosentvis størrelse, f.eks. netto driftsresultat i prosent av totale driftsinntekter. Mange av spørsmålene i spørreskjemaundersøkelsen omhandlet handlingsregler. 63,5% av kommunene oppgir å ha handlingsregler som setter krav eller begrensninger til økonomistyringen eller budsjettarbeidet. Det desidert mest vanlige er å ha handlingsregler på kommunenivå (kommunen som helhet). Hele 95% av kommunene (N = 160) med handlingsregler oppgir å ha dette.

Kilde: Nord Universitet

Som vi ser av tabellen overfor er det NDR (netto driftsresultat), disposisjonsfond og netto lånegjeld som er mest brukt til handlingsregler i kommunene.


Kommunene ble også spurt om hvilken tidshorisont handlingsreglene relaterte seg til. Noen har en veldig kort tidshorisont og fokuserer på budsjettåret (19,4%, dvs. 31 kommuner). Det dominerende er å rette handlingsreglene mot økonomiplanperioden (68,1%, dvs. 109 kommuner). Kun 12,5% (dvs. 20 kommuner) oppgav en lengre tidshorisont, hvorav 5 – 10 års tidshorisont klart dominerte (15 kommuner), dernest mer enn 40 års tidshorisont (3 kommuner). Her var det noe overraskende at det var mer vanlig med 40+ års tidshorisont framfor 10 – 20 år og 20 – 30 år.

tirsdag 20. mars 2018

Er handlingsregler viktige?

I sin undersøkelse har Handelshøyskolen i Bodø, Nord universitetet spurt kommunene om handlingsregler er viktige i forhold til økonomien i kommunen.


Handlingsregler er et sentralt økonomistyringsverktøy innen KØB. På spørsmålet om handlingsregler er viktig i  forhold til økonomien i kommunesektoren sa kommunene seg klart enig i dette (akkumulert 84,4 % har svart 5–7).
 

Er handlingsregler viktig i  forhold til økonomien i kommunesektoren?


Kilde: Handelshøyskolen i Bodø.
 
Handlingsregler for økonomisk bærekraft setter en ramme for disponeringen av økonomiske midler. De skal bidra til at dagens disposisjoner også vil være økonomisk bærekraftig på lengre sikt. Intensjonen tilsvarer det som er gjeldende i staten med handlingsregelen for bruk av oljepenger. Handlingsregler vil ofte være formulert som en prosentvis størrelse, f.eks. netto driftsresultat i prosent av totale driftsinntekter. Mange av spørsmålene i spørreskjemaundersøkelsen omhandlet handlingsregler. 63,5% av kommunene oppgir å ha handlingsregler som setter krav eller begrensninger til økonomistyringen eller budsjettarbeidet. Det desidert mest vanlige er å ha handlingsregler på kommunenivå (kommunen som helhet). Hele 95% av kommunene (N = 160) med handlingsregler oppgir å ha dette.

mandag 19. mars 2018

Kommunene synes selv de driver forsvarlig ( de fleste).


Er kommunene for optimistiske synes de selv?

 
Kommunene må driftes på en økonomisk forsvarlig måte om de skal agere i samsvar med KØB. I den sammenheng blir budsjetteringen viktig. Kravet i budsjettbestemmelsene i kommunesektoren slår fast at budsjetteringen skal være realistisk, hvilket betyr at kommunene skal legge sine beste estimater til grunn i budsjetteringen og verken være for konservativ eller optimistisk. I KØB sammenheng blir det spesielt problematisk om kommunene er for optimistiske i sin budsjettering, siden det raskt vil innebære at de havner i økonomiske problemer ved at inntektene blir lavere enn forventet eller at utgiftene blir høyere enn forventet. Kommunene vurder likevel seg selv, samlet sett, til å være for optimistiske i budsjetteringen. Riktignok har nesten halvparten (48,8 %) svart 4, som om de budsjetterer realistisk, men resten av svarene fordeler seg med en hovedvekt i retning av overdreven optimisme (akkumulert 33,7 % har svart 5–7, mens kun 17,5 % har akkumulert svart 1–3).

Hvor godt ivaretas langsiktig kommunal økonomisk bærekraft, alt i alt, i din kommune?

Kilde: Handelshøyskolen i Bodø

Hvem er opptatt av kommunal økonomisk bærerkaft?

Rådmannen og øverste ledergruppe er mer opptatt av langsiktig kommunal økonomisk bærekraft enn politikerne.

Nord universitetet ved Handelshøyskolen i Bodø har spurt kommunene om hvem som er opptatt av langsiktig kommunal økonomisk bærekraft. Det viser seg at administrasjonen er mer opptatt av dette en ordføreren, mens ordføreren er mer opptatt av dette enn kommunestyret. Svarene viser at de fleste er opptatt av langsiktig økonomisk bærekraft.

Er kommunestyret opptatt av langsiktig økonomisk planlegging?




På spørsmål om avdelingslederne i kommunen har et helhetlig perspektiv på økonomisk planlegging er svarene mer spredt.




søndag 18. mars 2018

Hva er mest virkningsfullt for Kommunal økonomisk bærekraft?

Nord Universitetet har nå presentert deler av sin undersøkelse. En sterk rådmann er mest virkningsfull for å bedre praktisering av langsiktig kommunal økonomisk bærekraft.

Nord Universitet har i samarbeid med Rana kommune forsket på kommunal økonomisk bære kraft. I sin rapport nr.1 2018 har Nord Universitetet ved prodekan Levi Gårseth-Nesbakk presentert noen av de funn som er gjort.

252 kommuner har svart på undersøkelsen noe som tilsvarer nesten 60 prosent. Undersøkelsen ble gjort i slutten av 2017 og starten av 2018.

Et sentralt spørsmål i undersøkelsen var hva kommunene selv anser som mest virkningsfullt for å bedre praktisering av KØB i egen kommune. Lederrollen til rådmannen har veldig stor betydning, uttrykt ved at kommunen har en sterk rådmann (administrasjonssjef) som tydelig understreker viktigheten av langsiktig kommunal økonomisk bærekraft. Dernest kommer viktigheten av beslutningsprosesser som involverer kommunens politikere i budsjettprosessen. Overraskende nok har kommunene minst tro på nye nasjonale regler som krever at kommunene praktiserer og rapporterer om langsiktig kommunal økonomisk bærekraft.

Kilde: Handelshøyskolen i Bodø.

fredag 25. august 2017

Kommunen sitter selv i førersetet.


En gruppe studenter ved NTNU har våren 2017 levert sin masteroppgave i Kommunal økonomisk bærekraft. Studentene har intervjulet kommuner som har vært 3 ganger på ROBEK.

 


 Hovedfunn fra empirien og resultatene fra analysen tyder på at det er flere likheter ved

økonomistyringen til kommuner som har vært på ROBEK-listen gjentatte ganger. Studiens

sentrale funn er at det i hovedsak er kommunens egen økonomistyring som er hovedårsaken til

deres økonomiske utfordringer, og at dette i stor grad skyldes manglende realisme i budsjettene, samt marginal drift og fravær av disposisjonsfond. Samtidig tyder empirien på at det er vesentlig med en felles forståelse i hele organisasjonen og et godt samarbeid mellom

kommunestyret og administrasjonen dersom kommunen skal oppnå økonomisk bærekraft.


Studentene har intervjuet økonomisjef og/eller ordfører i Fauske, Flora, Holdalen, Kristiansund, Leksvik, Selje, Vågsøy og Ålesund kommune.

 Den dårlige økonomistyringen kommer til uttrykk f.eks.  ved;

«Jeg vil si at det rett og slett var dårlig økonomistyring som var hovedårsaken til at man havnet på
ROBEK den siste gangen, men også sannsynligvis de to før.»

«Det har vært en tendens tidligere til at man runder litt opp på inntektssiden, også har man kanskje skjøvet noen kostnader under teppet, og så havner man i balanse.»

Samarbeidet i kommunen kan også være problematisk. Noe som kommer til yttrykk ved;

«Jeg mener at går det dårlig, så er det et ledelsesproblem mer enn noe annet. Har du en
sterk leder som klarer å mane til budsjettdisiplin, er mye gjort. Det har vært veldig mye
utskifting i toppledelsen i kommunen. Jeg tror at det at vi kom oss ut av ROBEK skyltes
nok i stor grad at vi fikk inn en ny rådmann.»
Rådmannen sendte budsjett med forslag til kutt opp til politikerne. Dette budsjettet ble
deretter sendt i retur hvor de hadde lagt tilbake disse kuttene, men det var inkludert en
post om uspesifiserte kutt som administrasjonen måtte sørge for å finne dekning for (…)
Dette er jo uhåndterlig, og man havner bakpå fra dag én (…) Dette gjør det veldig
vanskelig for rådmannen å komme i balanse, fordi man får beskjed om å gjøre nøyaktig
det samme som i fjor, bare at i år skal dette koste 10 millioner mindre.
Studentene har fått økonomisk hjelp til reiser i forbindelse med intervjuene av KØB-prosjektet og inngår som en del av forskningen om Kommunal Økonomisk Bærekraft.
 Studentene som har levert masteroppgaven er Fredrik Røstvold og Jannicke Sagøy.

Materiell til nedlasting

 Rana kommune har nå opprettet en egen side for KØB-Modellen.  Du finner informasjon, KØB-filmen og materiell på  KØB