Handlingsregel for økonomisk bærekraft.

Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen gjennomførte i 2013 en undersøkelse av kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning, riksrevisjonens dokument 3:5 (2014-2015).

I 2013 hadde iflg. riksrevisjonen om lag hver sjette kommune en kombinasjon av høyt gjeldsnivå, svakt driftsresultat og lavt disposisjonsfond. Disse kommunene hadde et gjeldsnivå på over 75 prosent av inntektene, et driftsresultat på under 3 prosent av inntektene og et disposisjonsfond på under 5 prosent av inntektene.

«Prinsippet om en bærekraftig økonomisk utvikling er ikke til hinder for at kommunale investeringer kan lånefinansieres. Det er i tråd med bærekraftprinsippet at rente- og avdragsutgifter til investeringer i bygg og anlegg fordeles over de generasjoner som bruker anleggene. Men kommuner med lite økonomisk handlingsrom som tar opp store lån med risiko for renteøkning, kan komme til å skyve en stor del av gjeldsbelastningen over på framtidige generasjoner. Det kan få konsekvenser for kommunenes evne til å løse fremtidige velferdsoppgaver, og kan etter Riksrevisjonens vurdering være i konflikt med bærekraftprinsippet.»

Riksrevisjonen sier med dette at en kommune må se gjeldsnivå, driftsresultat og disposisjonsfond i en sammenheng når de vurderer den økonomiske bærekraft. Samtidig sier Riksrevisjonen ikke noe om hvilke nivåer som gir bærekraft. Imidlertid påpeker de at et gjeldsnivå på mer enn 75 prosent sammen med et driftsresultat som er lavere enn 3 prosent av inntektene, sammen med et disposisjonsfond som er lavere enn 5 prosent av inntektene er for lavt.

Nivået for driftsresultat satt under press blant annet av TBU (teknisk beregningsutvalg) som nå anbefaler et driftsresultat på minimum 1,75 prosent av inntektene. Vi forutsetter da at lånenivået ikke er høyt og at disposisjonsfondet er tilstrekkelig.

Hvilke verdier som skal gjelde for Bærekraft vil avhenge av blant annet rentenivået. De verdier som er satt i denne omgang er med dagens rentenivå.

Gjeldsnivå: Vi har i modellen lagt til grunn riksrevisjonens undersøkelse hvor gjeldsnivået ikke bør være mer enn 75 prosent av inntektene.

Disposisjonsfond: Ifølge riksrevisjons undersøkelse er kombinasjonen mellom høyt gjeldsnivå og lavt disposisjonsfond uheldig. Riksrevisjonen ser på kombinasjonen mellom et gjeldsnivå på 75 prosent sammen med et disposisjonsfond på 5 prosent av inntektene som problematisk. Gjennomsnittlig disposisjonsfond er i KG13 (kommunegruppe 13 i KOSTRA - kommuner over 20.000 innbyggere untatt de 4 største byene)) 7, 1 prosent av inntektene. Vi har derfor satt disposisjonsfondet til 8 prosent i modellen.

Driftsresultat: Riksrevisjonen har sett på kombinasjonen mellom høyt gjeldsnivå, disposisjonsfond og driftsresultat på under 3 prosent av inntektene. Samtidig er nivået for driftsresultat satt under press blant annet av TBU (teknisk beregningsutvalg) som nå anbefaler et driftsresultat på minimum 1,75 prosent av inntektene. Vi forutsetter da at lånenivået ikke er høyt og at disposisjonsfondet er tilstrekkelig. Vi har derfor satt nivået til 2 prosent i modellen forutsatt at gjeldsnivået er 75 prosent eller lavere og at disposisjonsfondet er 8 prosent eller høyere.

Dynamikken i modellen

Modellen tar utgangspunkt i at økonomisk bærekraft ligger når gjeldsnivået er 75 prosent av inntektene eller lavere og at disposisjonsfondet er 8 prosent av driftsinntektene eller høyere, samtidig som driftsresultatet er 2 prosent. Dersom gjeldsnivået er høyere enn 75 prosent eller disposisjonsfondet er lavere enn 8 prosent må driftsresultatet settes høyere enn 2 prosent. Nivået på driftsresultatet må settes høyere enn 2 prosent inntil gjeldsnivået er 75 prosent eller lavere og disposisjonsfondet er 8 prosent eller høyere. Når disse forholdene er på plass og de økonomiske forhold er i balanse kan driftsresultatet settes ned til 2 prosent. Driftsresultatet settes (på et nivå som er høyere enn 2 prosent) i forhold til hvor travelt en har det med å nå nivået for bærekraft. Jo høyere en setter driftsresultatet jo fortere vil en nå nivået for bærekraft.